Arkiv | no les eg RSS feed for this section

Desse tinga finst:

5 Dec

celler, rørsla til celler og delinga av celler

og sidan den allmenne bankinga i krinslaupet

og hender, og kropp, og føter

og hud som omlsuttar hender, kropp, føter.

Dette er ei form,

ei form av bakande blod og celler som deler seg

(Juliana Spahr, Alle med lunger kopla saman)

-

Eg les Juliana Spahr og kjenner det i kroppen, eg skal skrive sjølv, om hjarte som opnar og lukkar seg, om det fine netter av elektriske signal som breier seg gjennom muskelen, eg skal skrive om dei forskjellege nervesystema og cellebiologi, om ATP, DNA, RNA og enzym, om bakterie og virus, alle dei små bitane av yrande liv som gjer meg og deg til menneske

ein som set ord på det

5 Feb

er terje dragseth. eg fann ein diktsamling, orsak, ti diktsamlingar (i ein pocket) på sal til sekstini kronar hos linn (strekhjerte) og det var jo sjølvsagt eit kupp eg slo til på, det er jo berre seks nitti per diktsamling som jo gjer prisen per dikt usannsynleg låg. her er nokre av mine første favorittar etter litt blafring (det er over sju hundre dikt her i samlinga):

først tre dikt frå fundamentet for dannelsen av kaos som kanskje førebels er min favorittsamling

Alt ligger hvor jeg la det sist.
Den spjærede grå paraplyen og den vridde tøffelen.
Alt så uberørt og intakt.
Så umulig og forstå og gripe.

Så stanset jeg i dette
Så umulig og forene

Den regnvendte himmelen, den spisse himmmelen
den oppfunne himmelen
Så la det regne om det endelig vil
La meg være hjørnet i dette vaklevorne hybelhus med siktekornet øyet, sotet
Om det ruller over ham
om det ligger i hans hender
Om det som er over og det som er under det som er imot og det som er for
Om det ruller og forgår la det endelig regne om det endelig vil

System for måling av lyd:

Slik står du fram for meg
elektrisk i håndleddet
mangelfull i håret
motvillig i armene

øynene
tinningen
hånden
kjønnet
munnen

han har eit så fantastisk grep om tinga, blikk og den manglande kontakten mellom det dikt-eget og verda, som er det eg forstår som fundamentet for kaos, nettopp menneske og i verda. eg trur det på sikt kjem ein lang post om Dragseth. eg måtte berre dele desse dikta med dykk no. sånn heilt med ein gong. for eg tykkjer dei er så utruleg fine.

Følg

Få alle nye innlegg levert til Innboksen din.

Join 513 other followers